fredag 17. mars 2017

17. mars 2017

Å flikke på symptomer....


Det har vært en underlig reise de siste årene når det gjelder helse.....og jeg er ikke trygt i havn ennå, men jeg ser land.

Jeg har vel drevet litt på akkord med helsa i mange år, men det har gått veldig bra når en har passet på å ta noen roligere dager i ny og ne.
Men en egenskap jeg ikke visste jeg hadde, resulterte i en fatal beslutning for litt over 3 år siden.

Det gikk veldig greit resten av det året, tempoet var på topp med bygging av to hus, påbygg på fjøset, nytt uthus i seteren og nytt fyranlegg........gubben gikk nok stort sett på adrenalin og merket ikke (eller ville ikke merke...) at kroppen gikk på overtrykk.

2015 ble et underlig år, undertegnede har nesten ikke hukommelse fra tiden mellom fyrhuset ble ferdig og til jeg oppsøkte lege rundt 1. desember.
Det som har bitt seg fast er at for første gang i livet gruet jeg meg til våronna......

Det er med takknemmelighet at jeg i ettertid kan registrere at både jeg og alle de jeg hadde ansvaret for på andre siden av gårdsplassen kom rimelig heilberga gjennom den perioden....
 
 
 
 
 




Jeg var veldig fysisk syk når jeg oppsøkte lege, kunne knapt stå oppreist. Men fortsatte mine daglige gjøremål så godt jeg kunne.
Ved andregangs besøk hos legen ble jeg sendt i ambulanse til Levanger pga av mistanke om blodpropp på lungene.....overvåket og funnet grei til hjemsendelse neste dag. Ingen fysisk lyte funnet....

Innlagt til utredning i tre døgn i feb -2016. Hele gubben undersøkt, ingen vesentlig fysisk lyte som kunne forårsake undertegnedes helsetilstand.

En overlege var den første som antydet at en mulig årsak kunne være at stresspåvirkning kunne gi slike utslag..... at visst presset fikk stå på over lang nok tid kunne det gi så voldsomme fysiske reaksjoner....

Fastlegen mente at stress neppe kunne gi slike store utslag og det ble fortsatt lett etter fysiske årsaker.......










En del symptomer ble forsøkt redusert og stadige prøver tatt for å registrere eventuelle endringer.
Helsetilstanden ble gradvis litt bedre, både på grunn av tiltak mot en del symptomer og ikke minst at jeg hadde fått en hel-stilling arbeidsavlasting.




Men 9 måneder etter utredning på sykehuset, i slutten av november -16, syns jeg ting begynte å gå rimelig i ring og det var lite endring av status.
En som er avhengig av egen arbeidskraft for å brødfø seg begynte å bli utålmodig.....

Det ble satt opp en status over kjente stressfaktorer som fortsatt påvirket undertegnede....og det ble besluttet å prøve og nøytralisere disse.

Det gikk veldig bra med alle, unntatt den siste......






Men så dukket det opp en Blå Engel.......
Hun var med sin støtte og store omsorg den som hjalp meg til å få de siste brikkene på plass.....

Men som alle gode engler var hun plutselig forvunnet bak horisonten.....



 

 
 
 
 
 
 
I siste halvdel av januar i år fikk jeg virkningen av disse tiltakene.....all merkbar stress var borte, blodtrykk og puls på tilnærmet normalnivå.
Det ble også registrert at kroppen restituerte seg mye raskere enn tidligere.
 
 
 
Og i iver etter å gjenopprette tidligere arbeidskapasitet, ble belastningene prøvd økt.....det gikk bra i en liten periode, men så kollapset hele teorien.
 
Så de siste 4-5 ukene har vært en nedtur og et tilbakeskritt.

 
 
 
 
 
 
 
 



 Jeg har etter eget ønske hatt timer hos Tjenesten for psykisk helse og rus her på Snåsa.

Føler at det var/er et visst behov for rydding på harddisken....
Og det har vært til uvurderlig hjelp!

Sist mandag morgen var jeg der.
Beklaget meg for at min eminente teori på nyåret hadde slått sprekker.......

Fortalte videre at det jeg hadde gjort var egentlig mot et av mine grunnleggende prinsipper.....at en ikke skal flikke på symptomene, men finne årsaken.
For finner man årsaken og gjør noe med den, forsvinner symptomene som regel av seg sjøl etter hvert....

Hmmm.....sa Siv....når du sei det på den måten tru i at i veit ka du leite ætti...

Jeg tror at diagnosen muligens kan være Kronisk Stress sa hun.

Da har en nærmest konstant stresspåvirkning.
Og du får en reaksjon i hjernen som påvirker hypotalamus.....litt forenklet skjer det en reaksjon som får binyrene til å frigjøre Kortisol, som er betegnet som "stress-hormonet".

Kortisol gir bl. a. høyt blodtrykk, nedsatt "tenking" og lavere immunsystem.

Og frigitt kortisol påvirker hjernen til ny frigiving, så prosessen er til en viss grad sjølgående etter at den er aktivert, uavhengig av ekstern stresspåvirkning....


Og det føles som om alle brikkene plutselig faller på plass, alt jeg ikke forsto fikk plutselig en naturlig forklaring.....

Særlig de siste ukene.....jeg har jo trigget utskilling av kortisol med å prøve å øke arbeidskapasiteten...!


Så....hva nå?

Årsaken er trolig avdekket.
Og det er ro, ikke aktivitet som skal redusere og få slutt på utskilling av kortisol.

Først da kan småbrukeren starte oppbyggingen av en svunnen arbeidskapasitet...!



Ønsker alle ei god helg! Ta vare på hverandre!!



mandag 19. desember 2016

19. desember 2016

En lang høst....

Det har vært en lang ettersommer og høst på Sem Ytre.
 
Framgangen helsemessig har ikke vært så stor, men det er avdekket hva som forårsaket at undertegnede ble direkte sjuk og blodtrykk/puls galopperte uten aktivitet.
Så hverdagen har blitt bedre, men fortsatt eksploderer blodtrykk/puls fra tilnærmet normalnivå til det ubehagelige så snart det utøves fysisk aktivitet utover småpusling.
 
 
 
Men verden går videre uansett helsestatus, vi kunne i år høste rimelig gode avlinger både av korn og potet.
 
Ikke minst er det en tilfredstillelse igjen å ha kunnet åpne for utsalg av matpoteter i lageret hver torsdag ettermiddag.

  
 






Det er godt å sjå at alle generasjoner bidrar og deltar etter evne og kvalifikasjoner...







Litt mye nedbør i starten av september medførte til litt trøbbel med innhøstingenen, men totalt ble resultatet godt over middels.







På grunn av reetablering av optimalt produksjonsnivå i fjøset er bare ca halvparten av slaktegrisene levert før jul dette året.
Resten blir levert i romjula og på nyåret.

Det medfører en litt mere overkommelig og lystbetont oppgave for blant andre Sjefsvasker Solfrid.....
 









Det er to personer som har bidratt med hjelp og oppfølging ut over det en kan forvente i den situasjonen jeg har vært og er i.

Nemlig de to jeg tidligere har levd sammen med i til sammen over 25 år: Reidun og Hanne.

De har på hver på sin måte bidratt i arbeidet med å bremse, stoppe og forhåpentligvis snu den situasjonen jeg og de umiddelbare omgivelser befinner oss i.

Reidun ved å ta utfordringen med å ta over ansvaret for fjøsdrifta på fulltid.
Og som er offer for å høre på min egen-terapi over en halv kopp morgenkaffe de fleste dager.....

Hanne for at hun alltid er der når det trengs som mest for en prat/kunnskap uten tidsbegrensning, eller en luftetur når det behøves.....

De to som kjenner meg best på godt og vondt...... Jeg er evig takknemlig!











Det har vært mye fokus på fysiske årsakssammenhenger.....men det ser ut som at undertegnede har god skikk på de fleste fysiske funksjoner.. ( Det e haue....    :-)

Etter nye undersøkelser på sykehuset for tre uker siden, følte jeg at ting etter hvert begynte å gå i ring.
Tida begynner å renne ut for en som er avhengig av egen arbeidsevne for opprettholde egen virksomhet og familiens for- og fram-tid.

Dagen etter undersøkelsen ble det tatt en beslutning om å prøve og se kjente problemstillinger fra en annen vinkel....
Det dreier seg om 3-4 punkter: økonomi, helse, personlige/private....





Det meste er faktisk på plass.
Det virker som om en kanskje 10-årig negativ nedadgående spiral har stoppet opp...... og kanskje så vidt har begynt å bevege seg motsatt vei....

Bare et punkt mangler bekreftet pr i dag.

Til tross for at min Fjøsmester har uttalt at det er enklere å vinne førstepremie i Lotto enn å få dette punktet på plass, har jeg  pr i dag stor tro på det vil ordne seg til det beste!

Så egentlig, til tross for laber status og dårlige odds, Leifen har tru på at no har det endelig snudd!



Ønsker alle en velsignet god inngang på Jula og optimistisk Godt Nytt år! 




fredag 22. juli 2016

22. juli 2016

 

Ikke alt går på skinner....

 
Etter planen skulle vi vært i full gang med ombygging av purkeavdelingen i fjøset nå. Men på grunn av litt forsinkelser fra utenforstående aktører og delvis undertegnedes begrensede fysiske kapasitet har vi måttet omprioritere litt på prosjektet.
 
Fjøset er snart fylt til ønsket volum, nødvendige livdyr er anskaffet og i tillegg er det tatt inn over 100 smågris til oppforing fra vår faste livdyrleverandør.
 
 
 
 
 
Mye har blitt forsømt og utsatt de siste årene, men for et par uker siden ble utearealene ved kårhuset ferdigstilt.

 
 






Ellers har jeg flinke barn/svigerbarn og barnebarn som stiller opp når det er nødvendig.

Og bevisstheten om rutiner er godt etablert.....
Her demonstrerer Linnea på 2 1/2 gjerne nødvendigheten av håndvask når en skal inn gjennom smitteslusa ti fjøset.








På mandag var Fjøsmesteren tilbake etter ei uke ferie, og da fikk morfar anledning til å ta med eldstedatter og barnebarn en tur til Namskogan Familiepark.
Litt kvalitetstid......:-)

Spennende med bjørn på bare noen meters hold....






Denne uka har grisinga så smått begynt. Mange små detaljer skal på plass for at ting skal gå rimelig knirkefritt......



 


Det er ei utfordring når været er så bra..... Er det 30 grader ute, blir det like varmt inne. Og det kan røyne på for både store og små....

Verst er det sjølsagt når fødselen må skje i en slik temperatur.....det er normalt en stor nok belastning uansett, så slike temperaturer som det er nå om dagen er derfor lite gunstig.




Som kjent er grisen dårlig utstyrt med svettekjertler for å kvitte seg med varme.
I vill tilstand og som uteganger bruker den sølebad for å regulere temperaturen...

Lite søle-muligheter i et moderne fjøs, men noe av den fysiske effekten kan en etterligne.....


En fin dusj fra vannslangen gjør underverker.....en tynn vannfilm gjør at varme transporteres bort når den fordamper.
Tiltaket er rimelig populært hos høgdrektige purker.... :-)


Herlig med dusj...!







Det har vært en fin vår og forsommer....litt lite nedbør på den letteste jorda kanskje.....

Poteten står for tiden i full blomstring, og det ser ut til at det skal bli både Asterix, Mandel og Troll å få kjøpt utpå høstparten for de som ønsker det
 

 
 
 
 
Mange fine kornåkre i år....likeså her på bruket.
 
Både havre og bygg ser ut til å kunne gi brukbare avlinger utover høsten.

 
 
 
 



En liten oppdatering og ønske om ei fin sommerhelg!

fredag 24. juni 2016

24. juni 2016

Tilbake i tralten...

 
 
 
 
 
Etter over 2 måneder fravær fra fjøset kan den enfoldige gjøre litt nytte for seg.... Fjøssjefen fikk litt problem med kabalen....og da kan en vel alltids stille opp litt og være avløser i helga.
 
 
Underlig å være avløser i eget fjøs, men veldig godt! Bedre enn på veldig lenge.....
 
 
 
En påminning til de fleste....!!!! 
 

 
 
 
Ønsker alle ei god helg!


fredag 3. juni 2016

3. juni 2016

Første delmål nådd.....

 
 
 
 
De første skrittene på den lange veien tilbake er nå tatt. 
 
Det har skjedd en del siden sist....fjøsmesteren og produksjonen i grisehuset er i godt gjenge, noen avvik er lukket og noen rutiner er oppgradert.
Den enfoldige fungerer som konsulent når den praktiske læringskurven blir for bratt, men har ikke noe daglig ansvar når det gjelder produksjonen i fjøset.
 
 
Helsetilstanden til undertegnede har ikke endret seg så mye, fortsatt for høyt blodtrykk og høg hvilepuls.
Føles som om en er ferdig jobba når en våkner om morgenen, og når en prøver å gjøre noe er det som om maskineriet ruses til max ytelse for den minste ting..... Så arbeidskapasiteten er svært begrenset, dog i bedring.
 
 
Den enfoldige hadde tidligere i vår et mål som han egentlig ikke trodde på sjøl....
At ved utgangen av mai skulle våronna på Sem Ytre være i havn.
Den seineste jorda er normalt klar for våronn på den tida, men tvilen heftet nok mest med han som skulle gjøre jobben....
 
 
Det startet opp den 3. mai med rørhavari på gjødselvogn og punktering av fordekk....
Det ble konstatert oppsprekking på begge fordekkene.....dekket ble lappet av mitt eminente nær-verksted, og 2 nye framdekk ble bestilt.
 
 
 
 








Men det fortsatte bedre, til tross for at viljen til jobbe var en smule større enn evnen.

Mye forarbeid til såing ble unnagjort, og den 8. ble det satt 10 daa potet til høstens og vinterens matpotetsalg.





På kvelden den 12. fikk jeg telefon fra god, gammel kompis....han tilbød seg å hjelpe til med litt kjøring uka etter, han hadde få vakter på jobb da... vi snakka sammen i nesten time, tidvis kom det noen takknemlighetstårer...

Dessverre ble det lite onnevær uka etter, ikke før på søndag.
Men det hadde ikke så mye å si, det oppriktige tilbudet om hjelp var det viktige....virkelig ei støttende hånd i ryggen når en trenger det mest!




Det første kornet kom ikke i jorda før 22., sikkert til noens fortvilelse over sendrektigheten.
Men det meste var klart og det gikk slag i slag fram mot månedslutt....
Og det så lenge ut til at målet om å bli ferdig i løpet av mai skulle holde....helt til jeg skulle i vei og fylle opp såmaskina for å så de siste 35 daa på ettermiddagen 31. mai.
Da punkterte jeg på det andre fordekket.....

Litt på overtid, litt utpå dagen den 1. juni, ble våronna avsluttet.
Moralsk betraktes målet som nådd.







Og kornet spirer villig i finværet, og de første potetene er på tur opp i dagslyset.



Små skritt er tatt, og mange gjenstår....

Over helga har den enfoldige tenkt å reise bort og ta noen dager fri.....etter det blir det oppstart på utskifting av innredning i purkefjøset utover sommeren, i tillegg til oppfølging av daglig drift.

Ei God Helg til alle!


fredag 1. april 2016

 1.april 2016:

 
 

Det ble så stille på Sem Ytre.....

 
 
Den enfoldige vet ikke når det ble for mye, kanskje var det en fredags formiddag midt i mars for tre år siden......
 
Vet i vertfall at jeg som frivillig brannmannskap samme høst fikk en følelse som ikke ville slippe. Lite ble gjort med det, så på nyåret i fjor valgte jeg å slutte som brannmann, så jeg kunne fjerne meg fra potensielle situasjoner som påvirket meg ugunstig.
 
 
Byggingen av bolighusene, påbygging av fjøset og etablering av nytt fyranlegg gikk unna etter planen, og da det ble flyttet inn i kårhuset før jul i 2014 var det lite gnist og energi igjen....
Fyranlegget ble gjort ferdig på nyåret 2015, etterpå ble det stille... 
 
Det var tomt for energi, før første gang i livet gruet den enfoldige seg til våronna i 2015.
Men man mobiliserer og prøver i det lengste å holde fasaden. Ingen pusterom...
Faktisk gjorde den dårlige og langstrakte våronna at den kunne gjennomføres med noenlunde stil.
 
Men det ble bare verre og verre utover høsten. Til slutt var det bare det helt nødvendige av fjøsarbeid som ble utført, det var ikke mere krefter.
Det kan i ettertid se ut som det var veldig nære noe vi ikke vil snakke om.
 
 
 
Men til slutt måtte til og med den enfoldige, som nesten aldri har vært sjuk i hele sitt liv, bestille time til legen.
 
Høgt blodtrykk og høg hvilepuls, forholdsvis normale lyter for menn i min alder.
 
Men etter ambulanse-tur og innleggelse på hjerteavdelingen et par uker senere, og ny innleggelse og utredning i februar 2016, ble det konstatert at det ikke var noen vesentlige lyter på den enfoldige som kunne tilsi verken høy hvilepuls/høyt blodtrykk.
 
Når en er undersøkt, vurdert og gjennomlyst fra hoftene og opp til halsen flere ganger:
Da var det bare HAUE igjen.....
 
Det var vel allerede en teori før jul, men både jeg og fastlegen ønsket å utelukke fysiske årsaker først.
 
En mulig årsak er manisk stress over kanskje en 10-års periode...belastningen ble for stor.
Og når en kanskje denne gangen ikke var disponert for et mentalt sammenbrudd, klarte ikke kroppen mere fysisk til slutt.....
 
 
Det er så blitt prøvd å finne punktene som forårsaker stresspåvirkningen, både driftsmessig og privat.
Tiltak er satt i verk for å nøytralisere eller ta dem bort.
Banken har gitt gode rammer for å få gjennomført tiltakene.
 
I hovedsak vil det være å få ferdigstilt om- og utbygginga av fjøset og få opp produksjonen der raskest mulig.
 
 
 
Ny innredning til ombygging av purkeavdeling som skal være på plass i sommer.





I den forbindelse skal det ansettes en person til å ta seg av drifta av fjøset i en periode, så den enfoldige kan konsentrere seg om ferdigstillelse av dette prosjektet + en del andre som er forsømt en smule.... I tillegg til øvrig drift av gården.
 
Det er ikke enkelt å skulle overgi ansvaret for hoved-produksjonen på gården til en helt annen.
Da er faglig kompetanse og tillit meget viktig.
 
Noen vil sikkert si at det er kontroversielt og en smule spesielt, men den enfoldige hadde faktisk bare kjennskap til en person som fylte disse kriteriene i sin umiddelbare bekjentskapskrets.
Og som nesten umiddelbart kunne ta fatt på oppgaven uten nevneverdig opplæring.
 
Det er hun som bygde opp fjøs og produksjon sammen med meg en gang i tiden.
 
Nemlig mine barns mor: Reidun.
 
Hun bekreftet at hun tar utfordringen på tirsdag denne uka, og om ca 2 uker overtar hun daglig drift og ansvar for griseproduksjonen på Sem Ytre i en periode.
Ansatt i 100 % stilling som driftsansvarlig i fjøset.
 

 
 
Ny fjøssjef. 
 
 
Første arbeidsantrekk allerede overlevert...:-) 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Som en liten tankevekker til slutt...
 
Det er skremmende at det nesten går an å gå fullstendig til grunne nesten midt i Snåsa sentrum, uten at noen aner uråd, merker noe, reagerer...... 
 
 
 
 
God Helg!
 

lørdag 23. mai 2015

23. mai 2015

 
 
 
 
 
 

Våronn på vent.....og Pinse.

 

 

Skjer lite med og omkring byggeprosjektene for tiden.
 
Det meste venter på noe/noen.....påbygget på fjøset savner litt vann og lys, ominnredning i fjøset venter på at vi får plass til flytte ut dyra, både kårhuset og huset på gården savner opptørking av utearealene, og garasjen savner vel den enfoldige......som har vært opptatt med sin daglige dont de siste ukene. 
 
 
 
 
Noe av årsaken til at det er litt stille på prosjektene er som overskrifta sier.....våronna går litt tregt, og en får liksom ikke kommet i gang med så mye annet heller når fokuset er så konsentrert.
 
 
Men en god del er unnagjort, og noen setter heldigvis pris på aktiviteten. :-)

 
 
 
 
 






Tidvis får morfar/bestefar selskap i traktoren av to gode gutter..... Ikke så lang tålmodighet bestandig, men stort engasjement og så full av spørsmål at de fleste kan bli svar skyldig...:-)










I noen distrikt er det tradisjon med Pinsti-røke......men det frister på ingen måte med 3 grader, sørvest kuling og sludd i bygene...

Så på Sem satser vi på å legge godt i fyranlegget og finne godstolen med et godt glass Cognac etter hvert...

Ha ei God Pinse!